Trauma

Hei!

I dag er det akkuratt 1 måned til jeg setter mine føtter på norsk jord igjen. Er helt utrolig å tenke på at jeg har vært her i over 2 måneder allerede, tiden går så sykt fort. Skal bli godt å komme hjem igjen også da, selv om jeg har det helt supert her 🙂

Denne uken har vi hatt praksis på traume avdelingen på et statlig sykehus. Det er her de kommer inn med alle de akutte tilfellene. Det har vært den mest spennende uken så langt, har virkelig fått sett mye forskjellig. Og ikke minst hvor sykt dårlig mange sykepleiere behandler pasientene. På mandag var det en pasient som hadde blitt påkjørt av en bil. Han var veldig hard skadet, blodet strømmet fra nesen, munnen og ørene. Hadde mest sannynlig brukket nakken og kjevebeinet, men de sa det ikke var vits å ta røntgen fordi han kom ikke til å overleve uansett. Så etterhvert ble han kjørt opp til en avdeling for å dø. Denne pasienten var det ingen som viste hvem var. Det skjer veldig ofte at det kommer pasienter inn som bare blir kalt unknowen, er det flere på samme dag får de bare et tall bakom. Dermed er det ofte familier ikke får beskjed når noen dør. Det er helt tragisk.

På avdelingen er det 2 sykepleiere som jobber, men denne uken som vi har vært der har vi nesten ikke sett de. Skjønner ikke hva de tenker med, vi vet jo ikke akkuratt hva vi skal gjøre når det kommer akutte saker inn. Heldigvis har vi vår super flinke mentor med oss hele tiden som tar veldig mye ansvar der. Uten henne kunne de bare stengt avdelingen denne uka.

På fredag var vi på nattevakt. Det var veldig spennende det, men fy faan så irriterte alle vi var pluss mentoren vår var. Det var masse pasienter der og like etter midtnatt kom det inn en pasient som var utsatt mob justice (hvor en stor gjeng banker pasienten nesten til døde). Denne pasienten hadde blitt steinet i ansiktet, satt fyr på klærne og brent plast mellom tærne. Pasienten var full og veldig urolig. Legen fikk ikke sydd de store kuttene han hadde i ansiktet, de måtte vente til rusen var gått ut. Mens denne pasienten var her så vi ikke noe til sykepleierene som var på vakt, de er bare to på natt også. Vi måtte stå å holde han fast så han ikke falt i bakken i flere timer, blodet sprutet overalt. Når endelig sykepleierene valgte å komme tilbake i 4 tiden var vi så sykt forbanna og slitene. Vi ropte at vi trengte hjelp, hun svarte bare jeg er opptatt. Endelig når hun ville hjelpe oss tok hun bare å knøyt pasienten fast i senga. I tillegg slo hun pasienten når han ikke gjorde som hun ville. Da var det nok for oss, og ikke minst for mentoren vår så da reiste vi hjem. Det er helt forferdelig å se på hvordan de behandler pasientene. Mange av pasientene er så hard skadet at de ikke vet sitt eget beste, men det bryr ingen seg om her. Når vi prøver å hjelpe pasientene får vi kjeft fordi vi bruker for lang tid, og fordi vi ikke gjør det på riktig måte. Ingenting som heter omsorg og medmennesklighet i dette landet her iallefall.

I løpet av uken vi har vært har det kommet inn veldig mange knivskader og ikke minst overfall. Når vi snakker med pasientene og spør hva som skjedde og hvem som gjorde det, sier alle at de vet hvem det var, og så snart de kommer ut fra sykehuset skal de å stikke ned personen som gjorde det. Mange av de pasientene ligger å svever mellom liv og død, men likevell skal de rett ut å knivstikke de som gjorde det. Mye som er galt i hodet til folkene her nede, ikke rart det er mye kriminalitet her. I tillegg er religion en svært viktig ting her. Det var en pasient som hadde fått et kall for 3 uker siden om at det kom til å skje en ulykke med han, så når dagen endelig kom valgte han å kaste seg foran en bil. Gikk heldigvis ok med han, overlever iallfall. Men herregud for noen syke mennesker det er i verden.

Resten av helgen har vi bare vært i koma. Har vært strålende vær, så vi har bare koset oss å slappet av i sola hjemme. Lørdag var vi på ute å spiste en bedre middag og ikke minst var på kino å så twilight 😀

Denne uken har vi heldigvis bare to dager i praksis, skal fremdeles være på traume avdelingen. Så på onsdag da reiser vi til Cape Town, der skal vi leve livets glade dager helt til mandag. Gjett om jeg gleder meg 😀

20121118-202131.jpg Hele gjengen 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s